I denne artikkelen vil vi gi en oversikt over den spanske arveavgiften størrelse og herunder skal vi se på de ulike skattefrie beløp for ulike arvemottagere. Faktorer som arvemottagerens familieforhold til avdøde, alder, om arveobjektet er arvemottagers primære bolig eller familiebedrift er avgjørende momenter i beregningen av arveavgift. Den spanske arveavgiften er noe høyere enn den vi var vant til fra Norge, og følger en progressiv skala. Arveavgiften kan imidlertid reduseres ved arve planlegging. Ved erverv av fast eiendom i Spania kan det for eksempel være fornuftig å tenke på ulike eierstrukturer ut i fra et arveavgiftsmessig perspektiv på et tidlig tidspunkt. Transaksjonsomkostningen i Spania ved kjøp av fast eiendom ligger på ca. 10 %. Det kan følgelig bli en dyr opplevelse dersom man etter undertegning av skjøtet ønsker å endre eierstrukturen ut i fra et arveavgiftsmessig perspektiv.

Les mer: Arveavgift i Spania

Hvitvaskingsdirektivet, utarbeidet av EU, er inkorporert i så vel norsk (20/6/2003) som i spansk lovgivning

En kort oppsummering:

Hvem som er pliktig til å undersøke og evt. rapportere: alle banker, forsikringsselskaper, pensjonskasser, postoperatører, revisorer, regnskapsfører, eiendoms- og forsikringsmeglere, advokater og detaljister/mellommenn (ved salg av gjenstander for en verdi av over NOK 40.000).

Hva skal undersøkes og evt. rapporteres: Alle transaksjoner over NOK 100.000 hvor den rapporteringspliktige (se ovenfor) har mistanke om at en transaksjon har tilknytning til utbytte av en straffbar handling eller forholdet rammes av strfl. 147 a eller 147 b.Dersom undersøkelsen ikke avkrefter mistanken skal forholdet rapporteres til Økokrim. Dette skjer anonymt da den potensielle hvitvasker ikke skal underrettes.

BETYDNING

1. Generelt

”Da manglende rapportering er straffesanksjonert (fengsel i inntil 1år) vil den rapporteringspliktige ofte velge å rapportere til Økokrim i tide og utide for å være på den sikre side. Dette vil være svært uheldig fordi Økokrim har meget knappe ressurser og vil ha liten anledning til å behandle dette rapporteringshysteri” skrev vi i oktober 2003.Faktum er at norsk Økokrim (noe som i enda større grad nok gjelder spansk økokrim) kun kan etterforske en forsvinnende liten andel av de rapporterte forhold. Derved mister loven en vesentlig grad av den tilsiktede allmenn preventive effekt.

2. For banker og finansinstitusjoner

Banker og andre finansinstitusjoner tar – og må ta – loven bokstavelig. Det praktiske utslag merkes særlig ved opprettelse av bankkonti som har blitt langt mer byråkratisk. Dersom et utenlandsk selskap ønsker å opprette konto i Spania er det svært strenge dokumentasjonskrav. Mens det tidligere kunne tilfredsstille banken at et advokatfirma gikk god for det utenlandske firma gjelder dette overhodet ikke i dag. Notarisert og legalisert firma attest, oversatt av godkjent translatør og personlig fremmøte av den signaturberettigede med gyldig godkjent identifikasjon er minimumskrav. Dersom det utenlandske selskap er registrert i et skatteparadis er bankene faktisk motvillig til overhodet å opprette konto i selskapets navn. Minimumskravet er da at den egentlig eier av selskapet (altså ikke det advokat- eller trust firma som ”fronter” selskapet) møter i banken personlig. Ovennevnte direktiv ( i kombinasjon med EU’s nye skattedirektiv og skattevesenets større internasjonale effektivitet) gjør at de færreste i dag ønsker å opprette ”smarte” skattestrukturer som involverer eierselskaper i skatteparadis. Den største økonomiske skandalen i Marbella i 2005 (involverte et lokalt spansk advokatfirma ledet av spansk advokat av chilensk avstamning) medførte at det amerikanske skatteparadis Delaware neppe benyttes av mange som eierselskap for et spansk selskap som eier fast eiendom i Spania.

3. For markedet

Vi tror at Hvitvaskingsdirektivet har hatt en rimelig liten innvirkning på prisutviklingen i det spanske eiendomsmarked. Dersom andelen av ”svarte” midler til investering er av betydning vil den økonomiske mafia allerede ha innrettet seg på konsekvensen av hvitvaskingsloven før denne trådte i kraft. Dessuten vil det dessverre alltid være råtne epler blant medvirkerne som er nødvendig for at de økonomisk kriminelle skal kunne utøve sin virksomhet.

 

Forfattet av advokat Einar Askvig