6.- Arveplanlegging

Den spanske arveavgiften er som nevnt høyere enn den norske. Arveavgiften kan reduseres ved arveplanlegging. Med arveplanlegging mener vi at man foretar visse økonomiske disposisjoner i levende live. Arveavgiften kan faktisk reduseres med hele 95 %, men under forutsetning av at ulike vilkår oppfylles. Ved kjøp av fast eiendom i Spania kan det for eksempel være fornuftig å tenke på ulike eierstrukturer for å redusere arveavgiften. Transaksjonsomkostningene i Spania ved kjøp av fast eiendom ligger som nevnt på ca. 10 % eller mer av skjøteverdien. Det kan følgelig bli en dyr erfaring dersom man etter undertegning av skjøtet ønsker å endre eierstrukturen ut i fra et arveavgiftsmessig perspektiv. Arveplanlegging krever ”skreddersøm” og juridiske råd bør ubetinget innhentes. Vi vil også nevne at Spania består av regioner som i stor grad er selvstyrte (comunidades autonomas).

Arveavgiften varierer innenfor de ulike regionene. Vi vil gjøre oppmerksom på at noen regioner har regler som fraviker de bestemmelser som fremkommer i denne artikkelen.

Moderat verdisetting

Arveavgift ved arv av fast eiendommen skal beregnes av eiendommens markedsverdi. Arveavgiften kan følgelig reduseres ved moderat verdifastsettelse, men dersom verdien betraktes som alt for lav kan spanske myndigheter oppjustere verdien. Dessuten vil en moderat skjøteverdi medføre en høyere gevinstbeskatning ved salg, da leilighetens inngangsverdi ofte settes lik skjøteverdi (jfr s. 31).

Skal eiendommen selges umiddelbart etter overdragelsen, vil det derimot være fornuftig å få høyest mulig arveavgiftsgrunnlag. Dette fordi gevinstbeskatningen ofte er høyere enn arveavgiften. Gevinstbeskatning for ikke residenter er som nevnt 19,50%. 19% f.o.m. 2.016 Salgsgevinsten beregnes på differansen mellom den verdi man arvet boligen for og den verdi man selger den for. Basert på reduksjonen av gevinstbeskatningen må det klart nok kalkuleres i det enkelte tilfelle hva som “lønner” seg.

Det er eiendommens nettoverdi som skal legges til grunn. Et pantelån på eiendommen vil også redusere avgiftsgrunnlaget. Det kan derfor være fornuftig å vurdere opptak av pantelån på eiendommen. Et særlig problem har oppstått etter at markedsverdien av arveobjektet har falt vesentlig i verdi. Spanske avgiftsmyndigheter benytter “valor catastral” som utgangspunkt og for å finne beregningsgrunnlaget for beregning av avgiften multipliseres denne med den lokale koeffisient.

Denne er forskjellig fra by til by. Mijas er for eksempel 1,21 og Marbella 1,25. Resultatet av dette kan ofte bli at beregningsgrunnlaget er høyere enn markedsverdien. Vi har i flere saker anført det klart urimelig og sannsynligvis lovstridige i dette men, uten å bli hørt. Etter vårt skjønn er nevnte praksis lovstridig men vi vil anta at avgiftsmyndighetene ikke vil endre praksis før en rettskraftig dom avgjør spørsmålet.

Bør barna stå som eier av eiendommen i stedet for deg?

Det er mange som har en klar oppfatning av hvem som skal arve og det kan i noen tilfeller være en fordel å sette ditt barn som eier av eiendommen. Fordelen med denne fremgangsmåten er at det ikke blir skatt og avgift å betale i Spania når du selv faller fra. Denne situasjonen kan unngås ved at det opprettes låneavtaler mellom foreldre og barn. Selv om dette i utgangspunktet kan synes som en god løsning for å redusere fremtidig arveavgift, bør du være sikker på at dine egne interesser blir ivaretatt.

Det er den som står i skjøtet som er den offisielle eier av den faste eiendommen med de plikter og rettigheter dette medfører. Vedkommende kan for eksempel selge boligen, oppta lån, leie ut boligen etc. Denne situasjonen kan imidlertid avhjelpes ved at du sikrer deg en bruksrett som registreres på den faste eiendommens grunnbokblad i Eiendomsregisteret. Bruksrett er en rett til å benytte boligen og du bestemmer selv hvor lenge bruksretten skal vare. Du bør videre være oppmerksom på at dersom barnet er umyndig, dvs. under 18 år, vil norske overformynderi komme inn i bildet. Du er bl.a. avhengig av overformynderiets samtykke dersom den faste eiendommen skal selges.

En annen mulig utvikling er at du på lengre sikt ønsker å bli resident i Spania, mens ditt barn ikke er like interessert i å få et fotfeste i Spania. Residenter i Spania har en del skattefordeler i forhold til ikke residenter. Dersom du har planer om å bli skattemessig resident i Spania kan det lønne seg at du selv står oppført som eier av boligen.

Det kan videre skje at vedkommende som står oppført som eier faller bort før deg. I et slikt tilfelle må du betale arveavgift dersom du er arving! Dersom boligens offisielle eier ikke har opprettet testament vil boligen overtas av den person som er arving etter loven. Denne situasjonen kan man for eksempel gardere seg mot ved at den offisielle eieren oppretter et testament hvor du utpekes som ene-arving til boligen, evt. dine barnebarn. I denne situasjonen må du imidlertid ta i betraktning hvorvidt avdøde har tilstrekkelige arvemidler slik at den testamentariske disposisjonen ikke er i strid med pliktdelsarven til barn og ektefelle.

Uskiftebo - bruksrett

Uskifteinstituttet eksister ikke i Spania. Dersom lengstlevende sitter i uskifte med leiligheten i Spania iht. norske arveregler vil arveoppgjøret mest sannsynlig skje ved at lengstlevende ektefelle innskrives som 100% eier av den faste eiendommen. Dersom ektefellene hadde felleseie må lengstlevende vanligvis betale arveavgift på halvparten av den faste eiendommens nettoverdi. Ved lengstlevende død må barna igjen betale arveavgift på 100% av boligens markedsverdi. Det betales med andre ord arveavgift i to ledd. Denne situasjonen kan unngås ved at den gjenlevende ektefelle for eksempel får en bruksrett på førsteavdødes del av den faste eiendommen, mens selve eiendomsretten går over på barna. Gjenlevende ektefelle må betale arveavgift på bruksretten, men arveavgiften er lavere enn ved overdragelse av eiendomsretten til den gjenlevende ektefellen. Vedkommende vil da sitte med 50% eiendomsrett og bruksrett på den andre halvpart. Barna kan herunder ikke selge den faste eiendommen uten den gjenlevendes ektefelles samtykke. Vi har tidligere redogjort for virking a Arvelovdirektivet (jfr s. 30). Selv om arvelater i testament har bestemt at norsk materiell arverett skall legges til grunn, er det i skrivende stund ikke avklart om spansk e myndigheter vil akseptere at utskifte instituttet kan påberopes av gjenlevende ektefelle.

Avsluttende bemerkninger

Arveplanlegging er avhengig av en individuell planlegging hvor det er viktig å ta i betraktning nåværende familiesituasjon. Planlegging kan være vanskelig da man ikke har kontroll over fremtidig utvikling.

Domstolen i den europeiske unions avgjørelse av 3. september 2014 krevde at Spania måtte endre sin nasjonale lovgivning om arveavgift. Effekten av denne avgjørelse var bl.a. fritak for arveavgift for arv under €175.000.

Den utelukker utlendinger i Spania som også er utlendinger i de 28 medlemslandene i den europeiske union (EU), eller et av de tre EFTA-landene (Island, Liechtenstein og Norge).

a) Hvis avdøde var fast bosatt i Spania:

• Når arvingene har bopel i det europeiske fellesskap (EF), er det lovgivningen for den autonome regionen der personen døde som gjelder.

• Når arvingene ikke er fast bosatt i det europeiske fellesskap (EF), skal nasjonal lovgivning gjelde.

b) Hvis avdøde er fast bosatt i EØS, men ikke bosatt i Spania:

• Når arvingene er bosatt i det europeiske fellesskap, gjelder lovgivningen i den autonome regionen der eiendommene med størst samlet verdi befinner seg. Hvis det ikke er noen eiendeler i Spania, er de bare regulert av den personlige plikten til arvinger som er bosatt i Spania i den autonome regionen der de er fast bosatt.

• Når arvingene ikke er bosatt i det europeiske fellesskap (EF), gjelder lovgivingen i landet.

c) Hvis avdøde er fast bosatt i en stat som ikke er med i EØS:

• Arvingene skal rette seg etter nasjonal lov, uansett om de er fast bosatt eller ikke i Spania (EF eller ikke EF).

Delt eierskap av arven og bruksrett.

Hvis enken blir gitt bruksrett til den arvede eiendommen, blir arveavgiften lavere, siden eiendommen deles mellom flere personer. Moren vil betale arveavgift for verdien av bruksretten, som vil være avhengig av hennes alder og at verdien vil falle ettersom årene går. Barna vil betale arveavgift på verdien av prosentandelen av den andelen hver og én får, og følgelig, når moren dør, må de fastsette avgift for verdien av bruksretten den dagen hun dør, som vil bli lavere enn på tidspunktet da den ble kjøpt.

Når det gjelder arveavgift i Spania, må man ta hensyn til kommunal avgift for fortjeneste ved salg av eiendom for eiendommene som er med i arven. Konklusjon.

Til slutt må det nevnes at hvis norsk lov skal anvendes i arvesaken, vil alle arveformaliteter som er lovlig utført i Norge mellom arvingene være gyldige i Spania.